Fyrkvinnene
ArbeidsstyrkenOpprettet av Arthur Danielsen jr ti., mai 23, 2017 10:51:32For kvinnene som bodde på Katland ble overgangen til å bo isolert på en forblåst holme svært stor nær sagt uansett hvor de kom fra tidligere. Spesielt var nok overgangen størst for byjentene.
I en artikkel i fyrhistorisk årbok fra
1995 skriver Bjørn Arild Hansen Ersland at mange av kvinnene som hadde bodd på
Ryvingen fyr utenfor Mandal tidligere hadde bodd i byer, og var dermed vant til
det vare- og tjenestilbudet som var tilgjengelig der. Derfor ble overgangen til
å bo isolert på en holme svært stor.
Det var krevende å bo på det værutsatte fyret. Dette bildet er fra mellomkrigstiden. Her luftes det etter kraftig uvær - antagelig ingen uvanlig aktivitet for noen av familiene som har bodd her.
De fleste hjelpemidler de var
vant med tidligere var ikke å finne her – og det som kan ha vært moderne da
fyret ble bygget, var så visst ikke moderne 70 år senere. Mens husmødrene på
land etter hvert fikk elektrisitet og moderne husholdningsredskaper, stod
kvinnene på fyret fortsatt med fyrpanner til klesvasken, parafinlamper og
vedkomfyr.
Det er ikke dristig å hevde at dette antagelig også kunne være en
god beskrivelse av forholdene på Katland.
Tre av fyrvokterne ble gift mens de bodde der. Ida Askildsen ble gift med Abraham Tønnessen etter å ha bodd der en tid som guvernante for hans barn, Antonia Olsen ble gift med Sigvald Tønnessen, og Rakel Fredriksen ble gift med sin svoger Samuel Lande mens han var bosatt der. Torborg, Emily og Ida Tønnesen var småbarnsmødre – de to sistnevnte fødte begge barn i den tiden de bodde på fyret.
De som var bydamer, slik som Hanna Henriette Unsgaard fra Trondheim, og Caroline Sørensen fra Larvik, opplevde nok overgangen som betydelig større. Sistnevnte hadde til og med bodd i Kristiania noen år før hun og mannen Jens flyttet til Katland.
For Caroline Sørensen tok tilværelsen på
Katland spesielt hardt på, siden hun slet med leddgikt, og sykdommen forverret
seg kraftig mens ekteparet Sørensen bodde der. Hun ble invalid. Antonia
Tønnesen hadde også giktplager, men ektemannen Sigvald sa opp jobben for at hun
ikke skulle lide samme skjebne som sin forgjengers kone.
Emil Tønnesen karakteriserte sin mor
Emily som værprofet i en av sine artikler i Spind historielag sin årbok, hvor han beretter om sin
barndom på Katland. Hun kunne «kjenne på
gikta» hvordan været ble, men han mente at det egentlig var muskelplager
hun slet med. Ellers var hun jo svært frisk, kunne han fortelle, og hadde et
uslitelig godt humør og god arbeidslyst.
Katlands fyrkvinner, med unntak av de tre som ble gift med hver sine fyrvoktere,
var vant til at mennene var fraværende fra hjemmet i lengre perioder av gangen.
Fyrvokterne hadde jo alle bakgrunn som sjøfolk.
På fyret var de derimot hjemme
hele tiden, noe som må kunne sies å ha vært en markert overgang. At barna hadde
guvernante, og ikke gikk på ordinær skole, betydde faktisk at hele familien var
samlet store deler av døgnet. Dette må ha medført at familiene utviklet et helt
spesielt samhold. Kvinnene kunne nå dele hverdagen med den de var gift med, og
ektemannen fikk ta del i barnas liv på en måte som få andre kunne.
- Kommentarer(0)//katlandfyr.loshavnsidene.net/#post37
