KATLAND FYR

KATLAND FYR

- en krevende utpost


Fyrkvinnene

ArbeidsstyrkenOpprettet av Arthur Danielsen jr ti., mai 23, 2017 10:51:32

For kvinnene som bodde på Katland ble overgangen til å bo isolert på en forblåst holme svært stor nær sagt uansett hvor de kom fra tidligere. Spesielt var nok overgangen størst for byjentene.


I en artikkel i fyrhistorisk årbok fra 1995 skriver Bjørn Arild Hansen Ersland at mange av kvinnene som hadde bodd på Ryvingen fyr utenfor Mandal tidligere hadde bodd i byer, og var dermed vant til det vare- og tjenestilbudet som var tilgjengelig der. Derfor ble overgangen til å bo isolert på en holme svært stor.



Det var krevende å bo på det værutsatte fyret. Dette bildet er fra mellomkrigstiden. Her luftes det etter kraftig uvær - antagelig ingen uvanlig aktivitet for noen av familiene som har bodd her.


De fleste hjelpemidler de var vant med tidligere var ikke å finne her – og det som kan ha vært moderne da fyret ble bygget, var så visst ikke moderne 70 år senere. Mens husmødrene på land etter hvert fikk elektrisitet og moderne husholdningsredskaper, stod kvinnene på fyret fortsatt med fyrpanner til klesvasken, parafinlamper og vedkomfyr.

Det er ikke dristig å hevde at dette antagelig også kunne være en god beskrivelse av forholdene på Katland.

Tre av fyrvokterne ble gift mens de bodde der. Ida Askildsen ble gift med Abraham Tønnessen etter å ha bodd der en tid som guvernante for hans barn, Antonia Olsen ble gift med Sigvald Tønnessen, og Rakel Fredriksen ble gift med sin svoger Samuel Lande mens han var bosatt der. Torborg, Emily og Ida Tønnesen var småbarnsmødre – de to sistnevnte fødte begge barn i den tiden de bodde på fyret.

Overgangen var nok større for bydamene, som Hanna Henriette Unsgaard fra Trondheim og Caroline Sørensen fra Larvik. Sistnevnte hadde til og med bodd i Kristiania noen år før hun og mannen Jens flyttet til Katland.

For Caroline Sørensen tok tilværelsen på Katland spesielt hardt på, siden hun slet med leddgikt. Ektemannens korrespondanse med sin arbeidsgiver i Kristiania viser at hun i 1910 hadde slitt med leddgikt i to år. Det betyr at hun fikk plagene etter at de flyttet dit, og at sykdommen forverret seg kraftig mens ekteparet Sørensen bodde der. Hun ble invalid. Antonia Tønnesen hadde også giktplager, og ektemannen Sigvald sa opp jobben blant annet for at hun ikke skulle lide samme skjebne som sin forgjengers kone.

Sigvalds bekymringer kan nok i tillegg ha vært påvirket av at hans egen stemor, Ida Tønnesen, også hadde store giktplager. Hun hadde jo bodd på Katland de første 12 årene av fyrets eksistens, direkte fulgt opp av ti år på Slotterøy fyr i Hordaland. Ida ble i likhet med Caroline Sørensen også invalid, og var de siste årene av sitt liv pleietrengende.

Emil Tønnesen karakteriserte sin mor Emily som værprofet i en av sine artikler om sin barndom og ungdomstid på Katland. Hun kunne «kjenne på gikta» hvordan været ble, skriver han, men han mente at det egentlig var muskelplager hun slet med. Ellers var hun jo svært frisk, kunne han fortelle, og hadde et uslitelig godt humør og god arbeidslyst. Hun ble imidlertid også sterkt plaget av gikt på sine eldre dager.

Da Emily Tønnesen var gravid med sin yngste sønn Victor i 1938, ble hun av en lege erklært arbeidsudyktig. Fyrdirektøren skrev derfor en anbefaling den 29. juli dette året til departementet at fyrvokteren fikk utbetalt 60 kroner måneden, slik at han kunne skaffe seg assistanse ved vaktholdet. Han understreket at Katland fyr var et enmannsfyr, hvor vaktholdet utføres av fyrvokteren med husstand, hvilket i dette tilfelle vil si hans hustru. Fyrdirektørens anbefaling viser veldig tydelig hvilken avgjørende rolle kvinnene hadde også ved den daglige driften av fyret.

Katlands fyrkvinner, med unntak av de tre som ble gift med hver sine fyrvoktere, var vant til at mennene var fraværende fra hjemmet i lengre perioder av gangen. Fyrvokterne hadde jo alle bakgrunn som sjøfolk.

På fyret var de derimot hjemme hele tiden, noe som må kunne sies å ha vært en markert overgang. At barna hadde guvernante, og ikke gikk på ordinær skole, betydde faktisk at hele familien var samlet store deler av døgnet. Dette må ha medført at familiene utviklet et helt spesielt samhold. Kvinnene kunne nå dele hverdagen med den de var gift med, og ektemannen fikk ta del i barnas liv på en måte som få andre kunne.



  • Kommentarer(0)//katlandfyr.loshavnsidene.net/#post37